Teknologi og farkoster - 10 favoritter
2Mos 19,16 Herrens farkost lander på Sinai-fjellet
16 Da det ble morgen den tredje dagen, brøt det løs med torden og lyn. Det la seg en tung sky over fjellet, og det lød en sterk hornlåt. Alle som var i leiren, skalv av redsel. 17 Men Moses førte folket ut av leiren, til møte med Gud, og de stilte seg nedenfor fjellet. 18 Hele Sinai-fjellet stod i røk, fordi Herren var kommet ned på det i ild. Røken steg opp som av en smelteovn, og hele fjellet skalv. 19 Hornlåten økte og ble sterkere og sterkere. Moses talte, og Gud svarte så en kunne høre hans røst.
20 Da Herren var steget ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet, kalte han Moses opp på fjelltoppen, og han gikk opp. 21 Herren sa til Moses: «Gå ned og advar folket, så de ikke trenger seg fram til Herren for å se! For da kommer mange av dem til å miste livet. 22 Selv prestene, som ellers får tre fram for Herren, må hellige seg, for at Herren ikke skal bryte inn blant dem.»
5Mos 33,26 Jesjuruns gud rir på skyene
26 Ingen er som Jesjuruns Gud.
Han farer fram over himmelen
og kommer deg til hjelp,
han rir på skyene i sin velde.
Dom 01,19 Herren taper krigen mot kanaaneere med jernvogner
19 Herren var med Juda, og de la under seg fjellbygdene. Men dem som bodde på sletten, greide de ikke å drive bort; for de hadde jernvogner.
2Sam 22,11 Herrens farkost flyr over himmelen
11 Båret av kjeruber fløy han,
kom til syne på vindens vinger.
12 Han gjorde mørket til sitt telt,
omkring seg hadde han svarte, regntunge skyer.
13 Fra stråleglansen foran ham
fór det ut gnister og glør.
2Sam 22,14 Herren bruker sine overlegne våpen til å drepe israelittenes fiender
14 Herren tordnet fra himmelen,
Den Høyeste lot røsten lyde.
15 Han skjøt sine piler og spredte mine fiender,
han sendte lyn og skapte forvirring.
16 Havbunnens renner kom til syne,
jordens grunnvoller viste seg
da Herren truet,
ja, pustet og fnyste av vrede.
1Kong 19,11 Herrens farkost flyr forbi Elia
11 Da sa Herren: «Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens åsyn!» Og se, Herren gikk forbi. Foran ham fór en stor og sterk storm, som kløvde fjell og knuste knauser; men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom det et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet. 12 Etter jordskjelvet kom det en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en svak susing. 13 Da Elia hørte den, drog han kappen for ansiktet, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen.
2Kong 06,15 Herrens ildhester og ildvogner vil krige sammen med Elisja
15 Tidlig neste morgen, da gudsmannens tjener stod opp og gikk ut, fikk han øye på en hær med hester og vogner som omringet byen. «Å, min herre, hva skal vi gjøre nå?» sa gutten til Elisja. 16 Han svarte: «Vær ikke redd! Det er flere som er med oss enn med dem.» 17 Så bad Elisja til Herren og sa: «Lukk opp guttens øyne, så han ser.» Herren åpnet hans øyne, og da fikk han se at fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja.
Sal 018,07 Herrens farkost flyr og senker seg ned til jorden
7 Da kalte jeg på Herren i min nød
og ropte til min Gud.
Han hørte min røst fra sitt tempel,
til hans øre nådde mitt rop.
8 Da skalv og skaket jorden,
fjellenes grunnvoller ristet,
de skalv fordi han var harm.
9 Røk steg opp fra hans nese,
fortærende ild fra hans munn;
gnister og glør fór ut av ham.
10 Han senket himmelen og steg ned
med svarte skyer under sine føtter.
11 Båret av kjeruber fløy han,
fór fram på vindens vinger.
12 Han gjorde mørket til sitt skjul,
og rundt seg hadde han som et telt
svarte, regntunge skyer.
13 Fra stråleglansen foran ham
brøt hagl og glødende kull
fram gjennom skyene.
14 Herren tordnet i himmelen,
Den Høyeste lot røsten lyde
– gjennom hagl og glødende kull.
15 Han skjøt sine piler og spredte mine fiender,
med lyn i mengde skremte han dem.
16 Havbunnens renner kom til syne,
jordens grunnvoller viste seg
da du truet, Herre,
ja, pustet og fnyste av vrede.
Esek 01,04 Esekiel får se "Guds herlighet"
4 Jeg hadde et syn. Se, et stormvær kom fra nord. Det var en stor sky med flammende ild. Det strålte og skinte omkring den, og inne i ilden blinket det som av skinnende metall. 5 Midt i ilden viste det seg likesom fire skikkelser, som så slik ut: De hadde utseende som mennesker, 6 men hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger. 7 Bena deres var rette, føttene lignet kalveklover, og de strålte som skinnende bronse. 8 Skikkelsene hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle holdt ansiktene og vingene slik: 9 De rørte ved hverandre med vingene. De snudde seg ikke når de gikk, men hver av dem gikk rett fram. 10 Slik så ansiktene deres ut: De hadde menneskeansikt foran, og alle fire hadde løveansikt på høyre side, okseansikt på venstre side og ørneansikt bak. 11 Det øverste vingeparet var utspent slik at den ene skikkelsen rørte ved den andre, og med de to andre vingene dekket de kroppen. 12 Hver av dem gikk rett fram. De gikk dit ånden ville, og snudde seg ikke mens de gikk.
13 Skikkelsene så ut som brennende kull og som fakler. Ilden beveget seg fram og tilbake mellom skikkelsene. Det strålte av den, og det gikk lyn ut fra den. 14 Skikkelsene fór fram og tilbake og var som lyn å se til.
15 Mens jeg så på skikkelsene, se, da var det et hjul på jorden ved siden av alle fire. 16 Hjulene så ut som om de var laget av noe som lignet krysolitt, og alle fire var likedan å se til. Det så ut som om de var laget slik at det ene hjulet var inni det andre. 17 De gikk til alle fire sider, og de snudde seg ikke når de gikk. 18 Hjulringene var høye og skremmende, og det var fullt av øyne rundt om på alle fire hjulene. 19 Når skikkelsene gikk, gikk hjulene ved siden av dem, og når skikkelsene løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg også. 20 De gikk nettopp dit hvor ånden ville. Og hjulene løftet seg sammen med dem; for skikkelsenes ånd var i hjulene. 21 De gikk når skikkelsene gikk, og stanset når de stanset. Og når de løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg sammen med dem; for skikkelsenes ånd var i hjulene.
22 Over hodene på skikkelsene var det noe som lignet en hvelving. Det var som krystall, skremmende å se til, utspent høyt over hodene på dem. 23 Under hvelvingen rettet vingene seg ut så de berørte hverandre. Hver skikkelse hadde også to vinger som dekket kroppen. 24 Når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres. Det var som duren av store vannmasser, som røsten av Den Allmektige, som støyen fra en leir. Men når de stanset, senket de vingene. 25 Det lød et drønn over hvelvingen som var over hodet på dem. Men når de stanset, senket de vingene.
26 Høyt oppe over denne hvelvingen var det noe som lignet safirstein. Det hadde form som en tronstol, og på det som hadde form som en tronstol, satt det en skikkelse; den var som et menneske å se til. 27 Fra det som syntes å være hoftene på den, og oppover, så jeg noe som lignet skinnende metall, likesom ild med en ring omkring. Fra det som syntes å være hoftene, og nedover, så jeg noe som lignet ild, omgitt av en strålende glans. 28 Synet av glansen omkring var som synet av regnbuen når den viser seg i skyen en regnværsdag. Slik var synet av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg ned med ansiktet mot jorden. Og jeg hørte røsten av en som talte.
Esek 43,02 "Guds herlighet" kommer flygende fra øst og flyr inn i tempelet
2 Og se, der kom Israels Guds herlighet fra øst. Lyden av den var som duren av store vannmasser, og jorden lyste av hans herlighet. 3 Det synet jeg fikk se, lignet det synet jeg hadde da han kom for å ødelegge byen, og det jeg hadde ved Kebar-elven. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden. 4 Og Herrens herlighet drog inn i templet gjennom den porten som vender mot øst.
