28 Da Jesus kom til Gadarener-landet på den andre siden, møtte han to besatte som kom ut fra gravhulene. De var så ville at ingen kunne ta veien der forbi. 29 De skrek ut: «Hva har du med oss å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit før tiden for å pine oss?» 30 Et godt stykke fra dem gikk en stor svineflokk på beite. 31 Og de onde ånder bad ham: «Driver du oss ut, så send oss inn i svineflokken.» 32 «Far av sted!» sa Jesus, og de fór ut av mennene og inn i svinene. Da satte hele flokken utfor et stup og ned i sjøen, og der druknet de.
14 Og er det noen som ikke vil ta imot dere og heller ikke vil høre deres budskap, da skal dere forlate det huset eller den byen og riste støvet av føttene. 15 Sannelig, jeg sier dere: Sodomas og Gomorras land skal slippe lettere på dommens dag enn den byen.
17 Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, 18 og de skal ta slanger i hendene; og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, så de blir friske.»
51 Mener dere jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, ikke fred, men strid. 52 Om det er fem i et hjem, skal de fra nå av ligge i strid med hverandre: Tre mot to og to mot tre; 53 far skal stå mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.
22 Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23 Da han slo øynene opp i dødsriket, hvor han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus ved hans side. 24 Han ropte: «Far Abraham, forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.» 25 Abraham svarte: «Husk, mitt barn, at du fikk dine goder mens du levde, og da fikk Lasarus det som var vondt. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26 Og dessuten er det en dyp kløft mellom oss og dere, slik at ingen kan komme herfra og over til dere, om de så ville, og ingen fra dere over til oss.»
14 Lærer ikke naturen selv at det er en skam for en mann å ha langt hår, 15 mens det for kvinnen er en ære?
5 Dere slaver skal være lydige mot deres jordiske herrer, med frykt og respekt og av et oppriktig hjerte, likesom mot Kristus selv.
8 Han kommer med flammende ild og fører straff over dem som ikke kjenner Gud og som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. 9 Deres straff blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt, 10 den dag han kommer for å bli lovprist blant sine hellige og bli hyllet blant alle som tror.
11 En kvinne skal ta imot læren i taushet; hun skal underordne seg. 12 Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer, heller ikke å være herre over mannen; hun skal være stille. 13 For Adam ble skapt først og så Eva. 14 Og Adam ble ikke forført, men kvinnen lot seg forføre og brøt budet. 15 Men hun skal bli frelst, igjennom sin barnefødsel, så sant hun holder fast ved tro, kjærlighet og helliggjørelse og lever som det sømmer seg.
5 Da er det noe jeg vil minne dere om, enda dere allerede vet alt dette: Herren reddet folket ut av Egypt, men senere utryddet han dem som ikke ville tro.
18 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var trolovet med Josef; men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd.
9 Da de hadde hørt kongens ord, drog de av sted. Stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem, inntil den ble stående over stedet der barnet var.
7 Men da han så at mange fariseere og saddukeere kom for å bli døpt, sa han til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal unnslippe den kommende vredesdom?
11 Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild.
16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due.
17 Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. 18 Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå – før alt er skjedd. 19 Om altså noen opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene dette, skal han regnes for den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre dette, han skal være stor i himmelriket.
22 Men jeg sier dere: Den som blir sint på en annen, skal for domstolen, og den som sier til en annen: Din dumrian, skal stilles for Det høye råd, og den som sier: Din ugudelige narr, skal være skyldig til helvetes ild.
27 Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet. 28 Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne med begjær etter henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.
29 Om ditt høyre øye lokker deg til synd, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kastes i helvete.
30 Og om din høyre hånd lokker deg til synd, så hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer til helvete.
32 Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.
17 Men når du faster, skal du salve hodet og vaske ansiktet, 18 så ikke menneskene ser at du faster, men bare din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
19 Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. 20 Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler.
16 Da det ble kveld, brakte folk til ham mange som var besatt av onde ånder. Han drev åndene ut med et ord, og helbredet alle som var syke.
28 Da Jesus kom til Gadarener-landet på den andre siden, møtte han to besatte som kom ut fra gravhulene. De var så ville at ingen kunne ta veien der forbi. 29 De skrek ut: «Hva har du med oss å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit før tiden for å pine oss?» 30 Et godt stykke fra dem gikk en stor svineflokk på beite. 31 Og de onde ånder bad ham: «Driver du oss ut, så send oss inn i svineflokken.» 32 «Far av sted!» sa Jesus, og de fór ut av mennene og inn i svinene. Da satte hele flokken utfor et stup og ned i sjøen, og der druknet de.
4 Men Jesus visste hva de tenkte, og sa: «Hvorfor har dere slike onde tanker?
32 Med det samme de var gått, førte noen til ham en stum mann som var besatt av en ond ånd. 33 Så snart ånden var drevet ut, kunne den stumme tale. Folk undret seg og sa: «Aldri har slikt vært sett i Israel!» 34 Men fariseerne sa: «Det er med hjelp fra høvdingen over de onde ånder han driver de onde ånder ut.»
1 Han kalte til seg sine tolv disipler og gav dem makt til å drive ut urene ånder og helbrede alle sykdommer og plager.
5 Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem:
Ta ikke veien til hedningers land og dra ikke inn i samaritanernes byer! 6 Gå i stedet til de bortkomne sauene i Israels folk.
7 Og der dere kommer, skal dere forkynne: Himmelriket er nær!
8 Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene, driv ut onde ånder.
14 Og er det noen som ikke vil ta imot dere og heller ikke vil høre deres budskap, da skal dere forlate det huset eller den byen og riste støvet av føttene. 15 Sannelig, jeg sier dere: Sodomas og Gomorras land skal slippe lettere på dommens dag enn den byen.
23 Men når de forfølger dere i den ene byen, så flykt til den neste! Sannelig, jeg sier dere: Dere skal ikke bli ferdig med byene i Israel før Menneskesønnen kommer.
28 Vær ikke redde for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete.
34 Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.
35 Jeg er kommet for å sette skille:
Sønn står mot far,
datter mot mor,
svigerdatter mot svigermor,
36 og en manns husfolk er hans fiender.
37 Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. 38 Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verd.
39 Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det!
18 For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: Han er besatt. 19 Menneskesønnen kom; han både spiser og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!
20 Da begynte Jesus å refse de byene hvor han hadde gjort de fleste av sine mektige gjerninger, fordi folket der ikke hadde vendt om: 21 «Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerninger som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, ville de for lenge siden ha vendt om og kledd seg i sekk og aske. 22 Det sier jeg dere: På dommens dag skal Tyrus og Sidon slippe lettere enn dere. 23 Og du, Kapernaum, du som vil opphøyes like til himmelen, til dødsriket skal du støtes ned! Dersom de mektige gjerninger som er gjort hos deg, hadde skjedd i Sodoma, ville byen ha stått den dag i dag. 24 Det sier jeg dere: På dommens dag skal Sodoma-landet slippe lettere enn du.»
25 På den tid tok Jesus til orde og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for kloke og forstandige, men åpenbart det for enfoldige. 26 Ja, Far, for dette var din gode vilje.
30 Den som ikke er med meg, er mot meg, den som ikke samler med meg, han sprer.
31 Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt. 32 Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som taler mot Den Hellige Ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende.
43 Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den om over øde vidder på leting etter et hvilested, men finner det ikke. 44 Da sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg forlot. Den kommer dit og finner det ledig, feid og pyntet. 45 Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og har det vært ille med det mennesket før, så blir det verre nå.
46 Mens han ennå talte til mengden, kom hans mor og hans brødre. De stod utenfor og ville gjerne snakke med ham. 47 Da var det en som sa til ham: «Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne snakke med deg.» 48 Men Jesus svarte ham: «Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?» 49 Og han pekte med hånden på disiplene og sa: «Der er min mor og mine brødre. 50 For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.»
40 Og likesom ugresset blir sanket sammen og brent på ilden, slik skal det gå ved verdens ende: 41 Menneskesønnen skal sende sine engler ut, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett. 42 Så skal de kaste dem i ildovnen, der en gråter og skjærer tenner. 43 Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, hør!
49 Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige 50 og kaste dem i ildovnen, der en gråter og skjærer tenner.
28 Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» 29 «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus.
21 Jesus brøt opp og drog derfra til landet omkring Tyrus og Sidon. 22 En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter blir hardt plaget av en ond ånd.» 23 Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene vendte seg da til ham og bad: «Gjør deg ferdig med henne; hun roper etter oss.» 24 Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk.»
21 Fra den tid begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han oppstå. 22 Da tok Peter ham til side og gav seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må ikke hende deg.» 23 Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ingen sans for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»
24 Deretter sa Jesus til disiplene: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg. 25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det.
3 Da viste Moses og Elia seg for dem og talte med ham.
14 Da de nærmet seg folkemengden, kom det en mann til Jesus, falt på kne for ham 15 og sa: «Herre, forbarm deg over sønnen min. Han er månesyk og er svært plaget, for ofte faller han inn i ilden og ofte i vannet. 16 Jeg tok ham med til dine disipler, men de var ikke i stand til å helbrede ham.» 17 Jesus svarte: «Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Før gutten hit til meg!»
Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.
8 Om hånden eller foten lokker deg til synd, så hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå halt eller vanfør inn til livet, enn å ha begge hender eller begge føtter og kastes i den evige ild.
9 Og om øyet lokker deg til synd, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha begge øyne og kastes i helvetes ild.
21 Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne forgå seg mot meg, og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» 22 «Ikke sju ganger,» svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!
9 Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.»
23 Jesus sa til disiplene: «Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket. 24 Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
35 En av de lovkyndige blant dem ville sette ham på prøve og spurte: 36 «Mester, hvilket bud er det største i loven?» 37 Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38 Dette er det største og første bud.
33 Slanger og ormeyngel! Hvordan kan dere unngå å bli dømt til helvete?
48 Men dårlig er denne tjeneren om han sier til seg selv: «Det varer lenge før min herre kommer», 49 og så gir seg til å slå de andre tjenerne og ete og drikke sammen med drukkenbolter. 50 Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, 51 og hogge ham ned. Han skal dele skjebne med hyklerne, der de gråter og skjærer tenner.
29 For den som har, han skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
41 Deretter skal han si til dem på venstre side: «Gå fra meg, dere som er forbannet, bort til den evige ild, som er gjort i stand for djevelen og hans engler. 42 For jeg var sulten, men dere gav meg ikke mat; jeg var tørst, men dere gav meg ikke drikke; 43 jeg var fremmed, men dere tok ikke imot meg; jeg var uten klær, men dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, men dere så ikke til meg.»
6 Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7 kom det til ham en kvinne med en alabastkrukke full av kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han satt til bords. 8 Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. 9 «Salven kunne jo vært solgt for mange penger til hjelp for de fattige.» 10 Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
46 Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
2 Med ett kom det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. 3 Han var som lynet å se til, og drakten var hvit som snø.
17 Og da de fikk se ham, falt de ned og tilbad ham; men noen tvilte.
14 Etter at Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium 15 og sa: «Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet!»
23 Nå var det i synagogen deres en mann som var besatt av en uren ånd. Han satte i å rope: 24 «Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!» 25 Men Jesus talte strengt til ånden og sa: «Ti stille, og far ut av ham!» 26 Og den urene ånd rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham. 27 Alle ble forferdet og spurte hverandre: «Hva er dette? En ny lære med makt og myndighet! Han befaler til og med de urene ånder, og de adlyder ham.» 28 Og ryktet om ham kom snart ut overalt i hele Galilea.
34 Han helbredet mange som led av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder. Men han tillot ikke de onde ånder å si noe, for de visste hvem han var.
22 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil vinen sprenge sekkene, og både vinen og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin i nye skinnsekker!»
11 Når de urene ånder så ham, kastet de seg ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn!» 12 Men han bød dem strengt at de ikke måtte gjøre ham kjent.
28 Sannelig, jeg sier dere: Alt skal menneskene få tilgivelse for, både synder og spott, hvor mye de så spotter; 29 men den som spotter Den Hellige Ånd, får aldri i evighet tilgivelse, for han er skyldig i en evig synd.»
31 Da kom Jesu mor og hans brødre; de ble stående utenfor, men sendte bud og bad ham komme ut. 32 En stor flokk satt omkring ham, og noen sa til ham: «Din mor og dine brødre er utenfor og spør etter deg.» 33 Han svarte: «Hvem er min mor og mine brødre?» 34 Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: «Se, her er min mor og mine brødre! 35 Den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor.»
25 For den som har, han skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.»
6 Da han fikk se Jesus langt borte, kom han løpende, kastet seg ned for ham 7 og ropte høyt: «Hva har du med meg å gjøre, Jesus, Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber deg for Guds skyld, pin meg ikke!» 8 For Jesus hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!» 9 Jesus spurte ham: «Hva er ditt navn?» Han svarte: «Mitt navn er Legion; for vi er mange.» 10 Og han bønnfalt Jesus om at han ikke måtte sende dem ut av bygden. 11 Nå gikk det en stor svineflokk og beitet der ved fjellet, 12 og de urene ånder bad ham: «Send oss bort til svinene, så vi kan fare inn i dem!» 13 Det gav han dem lov til. Da fór de urene ånder ut av mannen og inn i svinene, og hele flokken, omkring to tusen dyr, satte utfor stupet og ned i sjøen, og der druknet de.
1 Fariseerne og noen skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om Jesus. 2 De la merke til at noen av disiplene hans spiste med vanhellige hender, det vil si uten å vaske dem.
18 «Forstår ikke dere heller noe?» sa han. «Skjønner dere ikke at det som kommer inn i mennesket utenfra, ikke kan gjøre det urent? 19 Det kommer jo ikke inn i hjertet, men går ned i magen og ut igjen.» Dermed slo han fast at all mat er ren.
32 Her førte de til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de bad ham legge hendene på ham. 33 Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og rørte ved tungen hans, 34 løftet blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» det betyr: «Lukk deg opp!» 35 Da ble ørene hans åpnet, og tungen ble løst, så han talte rent.
11 Da kom fariseerne og gav seg til å diskutere med ham. For å sette ham på prøve bad de ham om et tegn fra himmelen. 12 Da sukket han dypt og sa: «Hvorfor krever denne slekt et tegn? Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke få noe tegn.» 13 Dermed gikk han fra dem, steg i båten igjen og drog over til den andre siden.
32 Dette talte han åpent om. Da tok Peter ham til side og gav seg til å irettesette ham. 33 Men Jesus snudde seg og så på disiplene og sa strengt til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du har ingen sans for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»
34 Så kalte han til seg folkemengden og disiplene og sa til dem: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg. 35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.
7 Da kom det en sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»
17 En av mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han er besatt av en ånd som gjør ham stum. 18 Når den tar fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir stiv. Jeg bad disiplene dine drive den ut, men de maktet det ikke.» 19 Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Før gutten til meg!»
20 De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten, så han falt over ende og vred seg og frådet. 21 Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt,» svarte han. 22 «Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om du kan gjøre noe, så ha medlidenhet og hjelp oss!» 23 «Om jeg kan?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24 I det samme ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25 Da Jesus så folket stimle sammen, truet han den urene ånd og sa: «Jeg befaler deg, du stumme og døve ånd: Far ut av ham, og gå aldri mer inn i ham!» 26 Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå som livløs, og mange sa at han var død. 27 Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg.
28 Da Jesus var kommet i hus, og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?» 29 Han svarte: «Dette slag kan bare drives ut ved bønn og faste.»
40 Den som ikke er mot oss, er med oss.
43 Om hånden lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå vanfør inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete, 44 der marken ikke dør og ilden ikke slokner.
45 Og om foten lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre å gå halt inn til livet enn å ha begge føtter og bli kastet i helvete, 46 der marken ikke dør og ilden ikke slokner.
47 Og om øyet lokker deg til synd, så riv det ut! Det er bedre å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvete, 48 der marken ikke dør og ilden ikke slokner.
23 Da så Jesus seg rundt i kretsen av disiplene og sa: «Hvor vanskelig det vil være for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike.» 24 Disiplene ble forferdet over Jesu ord. Men han sa igjen: «Barn, hvor vanskelig det er for dem som stoler på sin rikdom, å komme inn i Guds rike. 25 Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
29 Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, 30 skal få hundre ganger så mye igjen: her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer men også forfølgelser og i den kommende verden evig liv.
1 De nærmet seg nå Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget. Da sendte Jesus to av disiplene av sted 2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Straks dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som ennå ikke noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit!
15 Da de kom til Jerusalem, gikk Jesus inn på tempelplassen og gav seg til å jage ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, 16 og han gav ingen lov til å bære noe over tempelplassen.
27 De kom igjen til Jerusalem. Mens Jesus gikk omkring på tempelplassen, kom overprestene, de skriftlærde og de eldste til ham 28 og sa: «Med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem har gitt deg fullmakt til å gjøre det?» 29 Men Jesus sa til dem: «Jeg vil spørre dere om en ting. Svar meg på det, så skal jeg si dere hvilken fullmakt jeg har til å gjøre dette. 30 Var Johannes-dåpen fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg på det!» 31 Dette drøftet de seg imellom: «Om vi svarer: Fra himmelen, vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke? 32 Eller skal vi si: Fra mennesker?» – Men det torde de ikke for folket, siden alle mente at Johannes virkelig var en profet. 33 Derfor svarte de: «Vi vet ikke.» Da sa Jesus til dem: «Så sier heller ikke jeg med hvilken myndighet jeg gjør dette!»
29 Jesus svarte: «Det første bud er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én; 30 og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft.
3 Jesus var nå i Betania hos Simon den spedalske. Mens de satt til bords, kom det inn en kvinne med en alabastkrukke med ekte og meget kostbar nardussalve. Hun åpnet krukken og helte salven ut over hans hode. 4 Noen som var der, sa forarget til hverandre: «Hva skal denne sløsingen med salve være godt for? 5 Den kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige.» Og de skjente på henne. 6 Men Jesus sa: «La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 7 De fattige har dere alltid hos dere, og dere kan gjøre vel mot dem så ofte dere vil; men meg har dere ikke alltid.
34 Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloï, Eloï, lamá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» 35 Noen som stod der, hørte det og sa: «Hør, han roper på Elia.»
9 Etter at Jesus var oppstått, tidlig den første dag i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av.
12 Senere viste han seg i en annen skikkelse for to av dem, mens de gikk på veien og skulle ut på landet.
15 Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker! 16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.
17 Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, 18 og de skal ta slanger i hendene; og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, så de blir friske.»
33 I synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd. Han satte i å rope: 34 «Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!» 35 Men Jesus talte strengt til ånden og sa: «Ti stille, og far ut av ham!» Den onde ånd rev mannen over ende midt iblant dem og fór ut av ham, men uten at han ble skadet. 36 Da ble de alle grepet av forferdelse, og de sa til hverandre: «Hva er dette for slags tale? Med makt og myndighet befaler han de urene ånder, og de farer ut.» 37 Og ryktet om ham spredte seg overalt i omegnen.
41 Mange ble befridd for onde ånder som skrek og ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han bød dem strengt å tie, for de visste at han var Messias.
37 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil den nye vinen sprenge sekkene, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. 38 Nei, ny vin må fylles i nye skinnsekker. 39 Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han vil si at den gamle er best.»
18 De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. Også de som var plaget av urene ånder, ble friske.
33 For døperen Johannes er kommet; han spiser ikke brød og drikker ikke vin, og dere sier: Han er besatt. 34 Menneskesønnen er kommet; han både spiser og drikker, og dere sier: Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!
1 I tiden som nå fulgte, drog Jesus omkring og forkynte i byer og landsbyer, og bar fram det glade budskap om Guds rike. De tolv var med ham, 2 og likeså noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. Det var Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder var fart ut av, 3 Johanna, som var gift med Kusa, en embetsmann hos Herodes, og Susanna og mange andre; med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv.
18 Pass derfor på hvordan dere hører! For den som har, han skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han tror han har.»
26 Nå kom de inn til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea. 27 Da han steg i land, kom det imot ham en mann der fra byen; han var besatt av onde ånder. I lengre tid hadde han ikke hatt klær på kroppen, og han bodde ikke i hus, men holdt til i gravhulene. 28 Da han fikk se Jesus, satte han i å rope, kastet seg ned for ham og skrek høyt: «Jesus, hva har du med meg å gjøre, du Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber deg: Pin meg ikke!» 29 For Jesus hadde befalt den urene ånd å fare ut av mannen. Den hadde lenge hatt ham i sin makt. Ofte hadde de bundet ham med lenker og fotjern og holdt vakt over ham, men han hadde sprengt lenkene og var blitt drevet ut i ødemarken av den onde ånd. 30 Jesus spurte ham: «Hva er ditt navn?» «Legion,» svarte han, for det var mange onde ånder som var fart inn i ham. 31 Og de bad Jesus at han ikke måtte sende dem ned i avgrunnen.
32 Nå gikk det en stor svineflokk og beitet der ved fjellet, og de onde åndene bad om å få fare inn i dem. Det gav han dem lov til. 33 Da fór de onde åndene ut av mannen og inn i svinene, og hele flokken satte utfor stupet og ned i sjøen og druknet.
23 Så sa han til alle: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp hver dag, og følge meg. 24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.
30 Med ett stod det to menn og samtalte med ham; det var Moses og Elia. 31 De viste seg i herlighet og talte med ham om den avslutning hans liv skulle få i Jerusalem.
34 Og mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og de ble forferdet da de kom inn i skyen. 35 Og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!»
37 Neste dag, da de gikk ned fra fjellet, kom en stor folkemengde i møte med ham. 38 Da var det en i flokken som ropte: «Mester, jeg ber deg: Ta deg av sønnen min, min eneste sønn! 39 Rett som det er, griper en ånd ham. Den setter i et skrik og river og sliter i ham så han fråder; den tar nesten livet av ham, før den endelig slipper ham. 40 Jeg bad disiplene dine drive den ut, men de var ikke i stand til det.» 41 Da sa Jesus: «Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og holde ut med dere? Før sønnen din hit!»
42 Men før gutten var kommet fram til Jesus, kastet den onde ånd ham over ende og rev og slet i ham. Da truet Jesus den urene ånd og gjorde gutten frisk, og gav ham så tilbake til faren. 43 Og alle var overveldet av Guds storhet.
14 En gang drev han ut en ond ånd av en som var stum; og da den var fart ut, talte den stumme. Folk undret seg, 15 men noen av dem sa: «Det er med hjelp fra Beelsebul, høvdingen over de onde ånder, han driver de onde ånder ut.»
24 Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den om over øde vidder på leting etter et hvilested, men finner det ikke. Da sier den: «Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg forlot.» 25 Den kommer dit og finner det feid og pyntet. 26 Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og har det vært ille med det mennesket før, så blir det verre nå.
29 Da det nå samlet seg stadig flere om ham, tok han igjen til orde:
Denne slekt er en ond slekt. Den krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.
49 Ild er jeg kommet for å kaste på jorden; hvor jeg ønsker at den alt var tent!
51 Mener dere jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, ikke fred, men strid. 52 Om det er fem i et hjem, skal de fra nå av ligge i strid med hverandre: Tre mot to og to mot tre; 53 far skal stå mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.
2 Da tok Jesus til orde: «Mener dere at de var større syndere enn alle andre galileere, siden det gikk så ille med dem? 3 Nei, men jeg sier dere: Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de. 4 Eller de atten som ble drept da Siloa-tårnet styrtet sammen over dem, tror dere at de var mer skyldige enn alle andre i Jerusalem? 5 Slett ikke! Jeg sier dere: Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de.»
10 En sabbat holdt han på å lære folket i en av synagogene. 11 Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år; hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. 12 Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løst fra din sykdom.» 13 Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.
26 Om noen kommer til meg, må han sette dette høyere enn far og mor, hustru og barn, brødre og søstre, ja, sitt eget liv. Ellers kan han ikke være min disippel. 27 Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.
16 Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike, og alle trenger seg inn i det med makt. 17 Før skal himmel og jord forgå, før en eneste tøddel i loven faller bort.
22 Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23 Da han slo øynene opp i dødsriket, hvor han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus ved hans side. 24 Han ropte: «Far Abraham, forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.» 25 Abraham svarte: «Husk, mitt barn, at du fikk dine goder mens du levde, og da fikk Lasarus det som var vondt. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26 Og dessuten er det en dyp kløft mellom oss og dere, slik at ingen kan komme herfra og over til dere, om de så ville, og ingen fra dere over til oss.»
14 Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.
24 Da Jesus så det, sa han: «Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike! 25 Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike.»
29 Han svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller hustru eller søsken eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld, 30 skal få mangedobbelt igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.»
26 «Ja, men jeg sier: Den som har, han skal få, og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
27 Men mine fiender som ikke ville ha meg til konge, skal dere føre hit og hogge ned for mine øyne.
3 Da fór Satan inn i Judas, han som hadde tilnavnet Iskariot og var en av de tolv.
15 Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem. 16 Men det var noe som hindret dem i å se, så de ikke kjente ham igjen.
6 Nå stod det noen vannkar av stein der, slik skikken var etter jødenes forskrifter om renselse. Det var seks kar, og hvert av dem tok to eller tre anker. 7 «Fyll karene med vann,» sa Jesus. Og tjenerne fylte dem til randen. 8 «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren,» sa han. De bar det til kjøkemesteren, 9 og han smakte på vannet som var blitt til vin.
13 Det var nå like før jødenes påskefest, og Jesus drog opp til Jerusalem. 14 På tempelplassen traff han på dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der. 15 Da laget han seg en svepe av tau og drev dem alle ut av helligdommen, og sauene og oksene deres med dem. Han strødde pengevekslernes penger utover, veltet bordene deres, 16 og sa til dem som solgte duer: «Bort med dette, gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!»
18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.
36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.»
2 Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger, 3 og der lå det en mengde syke: blinde, lamme, vanføre. De ventet på at vannet skulle bli rørt opp. 4 For en Herrens engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, hvilken sykdom han så led av.
52 Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sitt legeme å spise?» 53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For mitt legeme er den sanne mat, og mitt blod er den sanne drikk. 56 Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.
31 Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham:....
43 Hvorfor skjønner dere ikke det språk jeg taler? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! 44 Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten; det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. 45 Men jeg sier sannheten, og derfor tror dere meg ikke. 46 Hvem av dere kan vise at jeg har gjort synd? Men når det er sannheten jeg sier, hvorfor tror dere meg da ikke? 47 Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud.»
1 Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. 2 Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» 3 Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham. 4 Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt, da ingen kan arbeide. 5 Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» 6 Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden og laget en deig og smurte den på mannens øyne. 7 Så sa han til ham: «Gå og vask deg i Siloa-dammen.» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.
25 Den som elsker sitt liv, skal miste det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv.
29 Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror.»
12 Jesus sa til dem: «Kom og få mat.» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» Men de visste at det var Herren.
9 Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky skjulte ham for øynene deres.
15 På den tid stod Peter fram blant brødrene, som var samlet; det var omkring hundre og tjue mennesker. Han sa: 16 «Brødre, det måtte gå i oppfyllelse, det skriftordet som Den Hellige Ånd talte gjennom David om Judas, han som viste vei for dem som grep Jesus. 17 Han var regnet med blant oss og var satt til den samme tjeneste. 18 For de pengene han fikk som lønn for ugjerningen sin, kjøpte han en åker. Men han falt hodestups og revnet, og alle innvollene hans veltet ut.
1 Da pinsedagen kom, var de alle samlet. 2 Med ett kom det et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor de satt. 3 Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. 4 Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne.
19 Jeg lar jærtegn vise seg oppe på himmelen
og tegn nede på jorden:
blod, ild og røkskyer.
22 Moses sa: Herren Gud skal sende dere en profet som meg, en av deres egne brødre. Og dere skal høre på alt han sier til dere. 23 Men hver og en som ikke hører på denne profet, skal bli utryddet av folket.
1 En mann som hette Ananias, og hans kone Saffira solgte en eiendom. 2 Men noe av pengene stakk han til side, og konen visste om det; det han la fram for apostlene, var bare en del av summen. 3 Da sa Peter: «Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kan lyve for Den Hellige Ånd og stikke til side noe av det du fikk for jorden din? 4 Kunne du ikke ha beholdt den? Den var jo din. Og når du så hadde solgt, bestemte du ikke selv over pengene? Hvordan kunne du finne på å gjøre dette? Du har ikke løyet for mennesker, men for Gud.» 5 Men da Ananias hørte det, falt han om og døde. Og redsel grep alle som hørte om det. 6 Noen unge menn kom og svøpte inn den døde; de bar ham bort og begravet ham.
7 Omkring tre timer senere kom hans kone inn, og hun visste ikke om det som var skjedd. 8 Peter spurte henne: «Var dette alt dere fikk for jorden?» Hun svarte: «Ja, dette er alt.» 9 Da sa Peter til henne: «Hvordan kunne dere bli enige om å utfordre Herrens Ånd? Hør, utenfor døren kommer nå de som har begravet din mann; de skal også bære deg ut.» 10 Straks seg hun sammen ved føttene hans og døde. De unge mennene kom inn og fant henne død, og de bar henne ut og begravet henne der mannen lå. 11 Men hele menigheten og alle som hørte om det, ble grepet av frykt.
6 Og alle som en fulgte oppmerksomt med når de hørte Filip tale og så de tegnene han gjorde. 7 For mange hadde urene ånder som fór ut av dem med høye skrik, og mange lamme og halte ble helbredet. 8 Det var stor glede der i byen.
9 En mann ved navn Simon holdt til i byen og drev med trolldom, slik at samaritanerne var helt overveldet av dette. Han påstod at han var noe stort. 10 Alle var opptatt av ham, og både små og store sa: «Han er Guds kraft, den som kalles den store.» 11 De sluttet opp om ham, fordi han i lang tid hadde gjort inntrykk på dem med trolldomskunstene sine.
21 På en fastsatt dag tok Herodes på seg sitt kongelige skrud, satte seg på en ærestribune og talte til folket. 22 Mengden hyllet ham og ropte: «Her taler en gud, ikke et menneske.» 23 Øyeblikkelig slo en Herrens engel ham fordi han ikke hadde gitt Gud æren. Han ble oppspist av ormer og døde.
17 Han som er Israels-folkets Gud, utvalgte våre fedre. Han gjorde dem til et stort folk da de levde som innflyttere i Egypt, og han førte dem ut derfra med løftet arm. 18 Han sørget for dem omkring førti år i ørkenen. 19 Han utryddet sju folk i Kanaan og lot dem overta landet deres.
8 I Lystra var det en mann som var lam i føttene. Han hadde vært vanfør fra fødselen og aldri kunnet gå. 9 Denne mannen hørte Paulus forkynne. Paulus så nøye på ham, og da han skjønte at han hadde tro så han kunne bli helbredet, 10 ropte han: «Reis deg opp, og stå på føttene dine!» Da sprang han opp og gikk omkring. 11 Folkemassen så hva Paulus hadde gjort, og satte i å rope på lykaonisk: «Gudene er blitt som mennesker og er kommet ned til oss.»
6 Den Hellige Ånd hindret dem i å forkynne Ordet i Asia; derfor fortsatte de gjennom Frygia og Galatialandet.
16 En gang vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavinne som var besatt av en spådomsånd. Hennes herrer tjente gode penger på at hun spådde.
11 Gud lot helt uvanlige under skje ved Paulus’ hender. 12 Det hendte til og med at folk tok tørklær og arbeidstøy som han hadde brukt, og la på de syke. Da slapp sykdommen taket, og de onde ånder fór ut av dem.
3 Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst her i byen. Ved Gamaliels føtter fikk jeg grundig opplæring i fedrenes lov, og jeg har brent for Guds sak som dere alle gjør det i dag. 4 Jeg har arrestert og latt fengsle både menn og kvinner, ja, til døden har jeg forfulgt tilhengerne av denne lære. 5 Det kan både øverstepresten og hele Rådet bekrefte. De gav meg brev til brødrene i Damaskus, og jeg reiste dit for å føre dem som var der, i lenker til Jerusalem og få dem straffet.
25 Men da de spente ham fast for å piske ham, spurte Paulus offiseren som var til stede: «Har dere lov til å piske en romersk borger som ikke engang har fått dom?»
9 Jeg mente selv en gang at det var en plikt av all kraft å bekjempe nasareeren Jesu navn. 10 Det gjorde jeg også i Jerusalem. Jeg fikk fullmakt fra overprestene og kastet mange av de hellige i fengsel, og var det tale om å henrette dem, stemte jeg for. 11 Rundt omkring i synagogene fikk jeg dem ofte straffet for å tvinge dem til å spotte, og i mitt raseri forfulgte jeg dem helt til byer i utlandet.
18 Guds vredesdom åpenbarer seg fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.
22 De sier de er kloke, men de endte i dårskap, 23 og istedenfor å gi den uforgjengelige Gud ære dyrket de bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbente dyr og krypdyr. 24 Derfor gav Gud dem urenheten i vold, så de i sitt hjertes begjær skulle vanære kroppen sin.
25 For de har byttet ut Guds sannhet med løgn og æret og dyrket det skapte istedenfor Skaperen, han som er priset i evighet. Amen. 26 Derfor overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. Kvinnene gav seg hen til unaturlig kjønnsliv istedenfor det naturlige. 27 På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brente i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for at de var kommet slik på avveier.
12 La oss sammenligne dette med det som skjedde da synden kom inn i verden. Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.
7 Det menneskene av naturen trakter etter, betyr fiendskap mot Gud, for vår onde natur bøyer seg ikke for Guds lov, ja, den kan ikke gjøre det. 8 Slik menneskene er i seg selv, kan de ikke være etter Guds vilje.
9 Men dere er ikke i den syndige natur; dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ham ikke til.
12 Derfor, brødre, skylder vi ikke den onde natur noe, så vi skulle leve etter den. 13 For hvis dere lever etter den, må dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens onde gjerninger, skal dere leve.
23 Men også de andre skal bli podet inn, dersom de ikke holder fast på sin vantro. Gud har makt til å pode dem inn igjen.
20 Ødelegg ikke Guds verk på grunn av mat. Alt er nok rent, men det blir noe ondt for den som spiser og kjenner det som et fall. 21 Derfor er det riktig ikke å spise kjøtt eller drikke vin eller gjøre andre ting som fører din bror til fall.
Alt som ikke skjer i tro, er synd.
20 Måtte fredens Gud snart knuse Satan under føttene på dere! Vår Herre Jesu nåde være med dere!
25 For Guds uforstand er forstandigere enn menneskers visdom, og Guds svakhet er sterkere enn menneskers styrke.
Dommens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er.
9 Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, 10 verken tyver, pengegriske, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.
4 Det er ikke konen selv, men mannen som rår over hennes kropp. Like ens rår ikke mannen selv, men konen over hans kropp. 5 Dere skal ikke nekte hverandre samliv, hvis dere da ikke er blitt enige om det for en tid, for å leve i bønn. Kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere fordi dere ikke makter å leve avholdende.
5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange «guder» og mange «herrer».
3 Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.
6 Hvis hun ikke vil ha noe på hodet, kan hun like godt klippe av seg håret! Men når det nå er en skam for en kvinne å klippe eller barbere av seg håret, da må hun ha noe på hodet.
7 Mannen må ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære. 8 For mannen ble ikke til av kvinnen, men kvinnen av mannen. 9 Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens.
14 Lærer ikke naturen selv at det er en skam for en mann å ha langt hår, 15 mens det for kvinnen er en ære?
1 Jag etter kjærligheten, streb etter åndsgavene, mest etter å tale profetisk. 2 For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, han taler hemmeligheter ved Ånden.
5 Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men jeg vil heller at dere taler profetisk.
9 Slik er det også med dere: Bruker dere ikke tungen til å tale tydelig, hvordan kan en da oppfatte hva som blir sagt? Da snakker dere jo bare ut i været!
23 Om nå hele menigheten kommer sammen, og alle taler i tunger, og det så kommer inn noen som ikke er fortrolig med dette eller ikke er troende, vil de ikke si at dere er gått fra forstanden?
Som i alle kristne menigheter 34 skal kvinnene tie i menighetssamlingene. Det er ikke tillatt for dem å tale, de skal underordne seg, slik også loven sier. 35 Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det sømmer seg ikke for en kvinne å tale i menigheten.
12 Men hvis det forkynnes at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde? 13 Hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp. 14 Men er Kristus ikke stått opp, da er vårt budskap intet, og deres tro er meningsløs. 15 Da har vi vist oss som falske vitner om Gud; for vi har vitnet mot Gud at han har oppreist Kristus, noe han altså ikke har gjort, hvis da døde ikke står opp. 16 For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp. 17 Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. 18 Da er også de fortapt som er døde i troen på Kristus. 19 Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette liv, er vi de ynkeligste av alle mennesker.
4 For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.
4 For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger 5 og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. 6 Vi står klar til å straffe all ulydighet, så snart dere har nådd fram til full lydighet.
13 Dere har hørt om hvordan jeg fór fram den gang jeg levde som jøde, hvor voldsomt jeg forfulgte Guds kirke og forsøkte å utrydde den.
19 Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier 21 og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Som jeg har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.
17 Så ber jeg dere inntrengende i Herrens navn: Lev ikke lenger slik som hedningene. Deres tanker er tomhet, 18 deres forstand formørket, og de er fremmede for livet i Gud. For deres hjerter er blitt forherdet, så de ikke kjenner ham. 19 Avstumpet er de blitt, de har kastet seg ut i utsvevelser, gir seg hen til all slags umoral og jager etter penger.
2 Lev i kjærlighet, slik som også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en offergave, et velluktende offer for Gud.
3 Hor, all slags urenhet og pengejag må det ikke engang være tale om hos dere; slikt sømmer seg ikke for kristne.
4 Rått snakk, dumt prat og grove vittigheter er også upassende. Si heller takk til Gud!
5 For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i umoral eller er pengegrisk og altså dyrker en avgud, skal få del i Guds og Kristi rike. 6 La ingen narre dere med tomme ord! For det er slikt som gjør at Guds vrede rammer de ulydige.
18 Drikk dere ikke fulle på vin; det fører til utskeielser. Men bli fylt av Ånden, 19 og si fram for hverandre salmer og hymner og åndelige sanger; syng og spill av hjertet for Herren!
22 De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine som under Herren selv. 23 For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sitt legeme. 24 Likesom kirken underordner seg under Kristus, skal en kvinne underordne seg under sin mann i alt.
5 Dere slaver skal være lydige mot deres jordiske herrer, med frykt og respekt og av et oppriktig hjerte, likesom mot Kristus selv.
5 Så la da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskaper, ondt begjær og pengejag, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse. 6 Det er slikt som gjør at Guds vrede rammer de ulydige.
18 Dere hustruer skal underordne dere under deres menn, som det sømmer seg for kristne.
20 Dere barn skal være lydige mot foreldrene deres i alle ting, for det er Herrens gode vilje.
22 Dere slaver skal adlyde deres jordiske herrer i alle ting.
8 Han kommer med flammende ild og fører straff over dem som ikke kjenner Gud og som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. 9 Deres straff blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt, 10 den dag han kommer for å bli lovprist blant sine hellige og bli hyllet blant alle som tror.
8 Men vi vet at loven er god så sant den brukes etter lovens hensikt. 9 Vi må huske at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovbrytere og oppsetsige, for ugudelige og syndere, folk uten respekt for det hellige, verdslige, slike som slår sin far eller mor, mordere, 10 menn som driver hor eller har utuktig omgang med menn, for slavehandlere, løgnere og dem som sverger falskt, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære.
9 Likeså vil jeg at kvinnene skal ha en fin fremtreden; de skal ikke pynte seg utfordrende, men sømmelig, ikke med flotte frisyrer, gullsmykker, perler eller dyre klær. 10 Deres pryd skal være gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som vil leve gudfryktig.
11 En kvinne skal ta imot læren i taushet; hun skal underordne seg. 12 Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer, heller ikke å være herre over mannen; hun skal være stille. 13 For Adam ble skapt først og så Eva. 14 Og Adam ble ikke forført, men kvinnen lot seg forføre og brøt budet. 15 Men hun skal bli frelst, igjennom sin barnefødsel, så sant hun holder fast ved tro, kjærlighet og helliggjørelse og lever som det sømmer seg.
15 Alt er rent for de rene, men for de urene og vantro er ingen ting rent. Nei, både forstand og samvittighet er urene hos dem. 16 De sier om seg selv at de kjenner Gud, men med sine gjerninger fornekter de ham. De er avskyelige og ulydige, ute av stand til å gjøre noe godt.
3 Likeså skal de eldre kvinnene oppføre seg som det sømmer seg for hellige. De skal ikke fare med sladder eller ligge under for drikk, men være lærere i det gode, 4 så de kan lære de unge kvinnene å elske mann og barn, 5 leve sømmelig og rent, være gode husmødre og underordne seg sine menn, slik at Guds ord ikke blir spottet.
9 Slavene skal være lydige mot sine herrer i alle ting, og rette seg etter dem uten å si dem imot. 10 De må ikke stikke noe til seg, men alltid vise rett troskap, så de i ett og alt kan være en pryd for Guds, vår frelsers lære.
12 Og hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er, 13 mens vi venter på at vårt håp skal få sin salige oppfyllelse, og at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme til syne i herligheten.
15 Alt er rent for de rene, men for de urene og vantro er ingen ting rent. Nei, både forstand og samvittighet er urene hos dem. 16 De sier om seg selv at de kjenner Gud, men med sine gjerninger fornekter de ham. De er avskyelige og ulydige, ute av stand til å gjøre noe godt.
3 Likeså skal de eldre kvinnene oppføre seg som det sømmer seg for hellige. De skal ikke fare med sladder eller ligge under for drikk, men være lærere i det gode, 4 så de kan lære de unge kvinnene å elske mann og barn, 5 leve sømmelig og rent, være gode husmødre og underordne seg sine menn, slik at Guds ord ikke blir spottet.
9 Slavene skal være lydige mot sine herrer i alle ting, og rette seg etter dem uten å si dem imot. 10 De må ikke stikke noe til seg, men alltid vise rett troskap, så de i ett og alt kan være en pryd for Guds, vår frelsers lære.
12 Og hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er, 13 mens vi venter på at vårt håp skal få sin salige oppfyllelse, og at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme til syne i herligheten.
13 Riktignok er det slik at blodet av bukker og okser gjør hellig og ren i det ytre, likeså vann med asken av en kvige, når det blir stenket på dem som er blitt urene.
22 Etter loven blir jo nesten alle ting renset med blod, og synd blir ikke tilgitt uten at blod blir utøst.
26 Synder vi med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder. 27 Forferdelig er det vi da har i vente: dommen og Guds brennende iver som skal fortære dem som står ham imot. 28 Når noen forkaster Moseloven, møter han ingen barmhjertighet, men må dø på to eller tre vitners ord. 29 Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trådt Guds Sønn under fot, vanhelliget paktsblodet som han selv er blitt helliget ved, og spottet nådens Ånd? 30 Vi kjenner jo ham som har sagt: «Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde.» Og videre: «Herren skal dømme sitt folk.» 31 Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender!
5 Har dere glemt de manende ord som taler til dere som til sønner:
Min sønn, forakt ikke Herrens tukt,
mist ikke motet når han refser deg.
6 For Herren tukter den han elsker,
og refser hver sønn han tar seg av.
7 At dere må lide, det tjener til å oppdra dere; for Gud behandler dere som barn. Finnes det en sønn som ikke blir tuktet av sin far? 8 Hvis dere ikke får tukt som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn. 9 Vi har hatt våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi hadde respekt for dem.
11 All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.
29 For vår Gud er en fortærende ild.
4 Ekteskapet skal holdes i ære av alle, og samlivet må ikke skitnes til. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet.
5 Vær ikke glad i penger, men vær tilfreds med det dere har.
17 Vær lydige mot deres ledere og rett dere etter dem! For de våker over deres sjeler og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere.
5 Dersom noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, og han skal få; for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelser. 6 Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes hit og dit av vinden. 7 Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, 8 splittet som han er og ustø i all sin ferd.
15 Når begjæret er blitt svangert, føder det synd, og når synden er moden, føder den død.
26 Den som mener at han dyrker Gud, men ikke holder tungen i tømme, han bedrar seg selv, og hans gudstjeneste er uten verdi.
14 Mine brødre! Hva hjelper det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?
19 Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde ånder tror det - og skjelver!
20 Vet du ikke, du uforstandige menneske, at tro er til ingen nytte uten gjerningene?
4 Dere troløse! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.
1 Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere! 2 Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist; 3 gullet og sølvet ruster bort, og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til å samle rikdom.
13 Er det noen blant dere som har det vondt? Da skal han be. Er noen glad til sinns? Da skal han synge lovsanger.
14 Er noen blant dere syk? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. 15 Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.
11 Jeg ber dere, mine kjære, som nå er utlendinger og fremmede: Sky alle sanselige lyster, som er i kamp mot sjelen.
12 Lev rett og godt blant hedningene! De baktaler dere og sier at dere er dårlige mennesker. Derfor skal dere la dem se at dere gjør gode gjerninger, så de kan prise Gud den dag han kommer.
13 Dere skal for Herrens skyld underordne dere under enhver myndighet blant menneskene, enten det er keiseren, den øverste, 14 eller landshøvdingene som han har utsendt; de skal straffe dem som gjør det onde, og påskjønne dem som gjør det gode.
17 Vis alle aktelse, elsk brorskapet, frykt Gud, gi keiseren ære!
18 Dere tjenestefolk skal underordne dere under deres herrer og vise dem all respekt - ikke bare de gode og vennlige, men også de urimelige.
1 Likeså skal dere gifte kvinner underordne dere under deres menn. Så kan de menn som står Ordet imot, bli vunnet, ikke ved ord, men ved hustruens livsførsel, 2 når de ser hvordan dere lever i renhet og gudsfrykt.
3 La ikke ytre stas, frisyrer, gullkjeder og fine klær være det som pryder dere. 4 Deres smykke skal være det indre, skjulte menneske med sitt milde og rolige sinn, som er uforgjengelig og dyrebart for Gud. 5 For slik smykket de hellige kvinner seg i tidligere tider, de som satte sin lit til Gud. De underordnet seg sine menn, 6 likesom Sara var lydig mot Abraham og kalte ham herre.
8 Vær nøkterne og våk! Deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.
5 Heller ikke sparte han den gamle verden. Det var bare Noah, rettferdighetens talsmann, og sju andre han lot overleve da han førte storflommen over de ugudeliges verden.
6 Byene Sodoma og Gomorra dømte han til ødeleggelse og la dem i aske; han gjorde dem til et avskrekkende eksempel for dem som senere ville leve et ugudelig liv.
Disse menneskene er frekke og selvsikre, og uten å skjelve spotter de englemakter.
12 Men disse menneskene spotter det de ikke kjenner, og er som dyr uten fornuft, som av naturen er bestemt til å fanges og gå til grunne. Så skal de da også gå under i sitt forfall 13 og få lide vondt for det onde de har gjort. De nyter å svire ved høylys dag. De er til skam og skjensel for dere når de spiser sammen med dere og sitter og fråtser, nytelsessyke som de er. 14 De er stadig på utkikk etter skjøger og kan ikke få nok av synd. De forfører ubefestede sjeler, og de kan kunsten å kare til seg. Under forbannelse er de! 15 For de har forlatt veien som går rett fram, og er gått vill.
17 Disse menn er som kilder uten vann og tåkedotter som virvler i vinden. Det dypeste mørke har de i vente. 18 For de taler store ord om tomme ting, og med sanselige lyster og utskeielser lokker de dem som nettopp har sluppet bort fra slike som lever i villfarelse. 19 Frihet lover de, men de er selv slaver av det moralske forfallet. Det en ligger under for, er en også slave av.
20 For når noen har lært å kjenne vår Herre og frelser Jesus Kristus og er kommet fri fra det urene i verden, og de så igjen fanges av dette og ligger under for det, står det verre til med dem enn før. 21 Det ville vært bedre for dem om de aldri hadde lært å kjenne den rette vei, enn at de først kjenner den og så vender seg bort fra det hellige bud som ble overgitt dem. 22 Da er det gått med dem som det treffende heter i ordtaket: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og: Ikke før er grisen vasket, så velter den seg i sølen.
8 Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
15 Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Faderen i seg.
8 Den som synder, er av djevelen, for djevelen har syndet fra begynnelsen. Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg.
9 Den som er født av Gud, synder ikke. For den sæd Gud har lagt ned i ham, blir i ham; han kan ikke lenger synde, fordi han er født av Gud.
10 Slik viser det seg hvem som er Guds barn og hvem som er djevelens barn: Den som ikke lever rett og ikke elsker sin bror, han er ikke av Gud.
1 Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud!
7 For det er gått mange forførere ut i verden, slike som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod. Det er forføreren, det er Antikrist!
5 Da er det noe jeg vil minne dere om, enda dere allerede vet alt dette: Herren reddet folket ut av Egypt, men senere utryddet han dem som ikke ville tro.
7 Et annet eksempel er Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, hvor folk levde i hor likesom disse englene, og i unaturlige lyster. Nå ligger de der som et eksempel på straffen i en evig ild.
10 Disse derimot spotter det de ikke kjenner, og det de begriper med sine sanser, likesom dyr uten fornuft, tjener bare til å ødelegge dem selv.
«Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall 15 for å holde dom over alle og kreve alle gudløse til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, de gudløse syndere.»
7 Se, han kommer i skyene!
12 Jeg vendte meg for å se ham som talte til meg. Da så jeg sju lysestaker av gull, 13 og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. 14 Hans hode og hår var hvitt som hvit ull eller som snø, og øynene som flammende ild; 15 føttene var som bronse glødet i en ovn, og røsten lød som bruset av veldige vannmasser. 16 I sin høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra hans munn gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen, når den skinner i all sin kraft.
9 Jeg vet om det du har gjennomgått og vet at du er fattig - og likevel rik. Jeg vet også at du blir spottet av dem som kaller seg jøder, men ikke er det, for de er Satans synagoge.
Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som flammende ild og føtter som bronse:
20 Men jeg har dette imot deg, at du lar kvinnen Jesabel holde på, hun som kaller seg profet, men som med sin lære lokker mine tjenere til å drive hor og spise avgudsoffer. 21 Jeg har gitt henne tid til å vende om, men hun vil ikke omvende seg fra sitt horeliv. 22 Se, nå kaster jeg henne på sykeseng, og de som driver ekteskapsbrudd med henne, skal komme i stor nød, dersom de ikke vender om fra hennes gjerninger; 23 og barna hennes vil jeg la døden rykke bort.
26 Den som seirer og til det siste holder fast på de gjerninger jeg vil dere skal gjøre, ham vil jeg gi makt over folkene. 27 Med jernstav skal han styre dem, og som leirkar skal de knuses.
19 Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om!
2 I det samme kom Ånden over meg. Og se, i himmelen stod en trone, og det satt en på tronen. 3 Han som satt der, var å se på som jaspis og karneol, og tronen var omgitt av en regnbue; den var som smaragd. 4 I en krets om tronen så jeg tjuefire andre troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær og med kranser av gull på hodet. 5 Fra tronen gikk det ut lyn og drønn og tordenbrak, og foran den flammet sju fakler, det er Guds sju ånder. 6 Framfor tronen var det likesom et glasshav, lik krystall. Og rundt tronen, midt på hver side, var det fire vesener, dekket med øyne foran og bak.
7 Det første vesenet lignet en løve, det andre lignet en okse, det tredje hadde ansikt som et menneske, og det fjerde var lik en ørn i flukt. 8 Hvert av de fire vesener hadde seks vinger, og overalt hadde de øyne, både rundt om og under vingene.
8 Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder og som driver hor, trollmenn og avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død.»
